Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Polarsirkelsonen (mandag 30. juni 2008). Les mer om roperten…

Er du en ekte ranværing ?

For å teste om du er en ekte eller uekte ranværing så er det en enkel måte å finne det ut på. Hvis du kan svare riktig på 9 av 10 ranværingsuttrykk så er du høyst sannsynlig en ekte ranværing. Hvis du derimot ikke klarer det bør du sjekke dine aner med dine foreldre.

Her kommer de 10 uttrykk. Må du konsentrer deg.

Akjøelmesta.
Aløppesta.
Amengela.
Amøring.
Apela.
Aspika.
Attstanner.
Aum.
Aumen.
Aurmøelan.

Som du ser så er oppgaven gjort så enkel som mulig ved å bare spørre etter ord som begynner med A . Kom igjen ,dette burde mange fra Rana klare.

Vist 3620 ganger. Følges av 8 personer.

Kommentarer

Viser kun siste 30 kommentarer — vis alle 68 kommentarer

Nå har jeg tilfeldig vis ett brev fra 1930 liggende. Brevet er fra min bestefar som da lå på sykehus i Sandesjøen . Han skriver to spalter på ett ark .uvisst av hvilken grunn.. Men som en ser har ikke det skrevne ord fra en ranværing forandret seg mye opp til i dag. De brukte nok annen formulering i daglig tale. Jeg vet Robert M. har eldre skrifter, Disse skulle en ha fått sett her. (til Ronal)

Det er jo nå ,når dataverdenen har kommet over oss at språket har kommet under press fra alle kanter. Det var nå mest det jeg mente om ungdommens utvikling av språk .Tenk hvis det utvikler seg slik at alle går rundt og prater moderne sms språk om få år.?

Så flott at du har tatt rede på et slikt brev! Det ble for utydelig her til at jeg klarer å lese det, men det er uansett utrolig morsomt med slike gamle brev. De forteller så mye om tiden det ble skrevet i, og dagliglivet til brevskriveren.
Ellers tror jeg ikke at det er så stor fare for at vi skal komme til å snakke et sms-språk. Sms-språket er et skriftlig språk som består av veldig mange forkortelser. Eksempler på dette kan være d i stedet for det og slike ting, og begge blir likt i muntlig språk. Jeg tror heller at det skriftlige språket vil forandre seg som en følge av sms-språket.

Flere minneverdige ranværingsord.

Vaga= Gå ofte inn og ut av døra,uten at det behøves.
Unnafuring=Utfor bakke.
Unnaførunna=Etter hverandre.
Tætte=rømme som legges i bunnen av melkeskålen for å få fil-rømmekolle.
Tøvel=Ugreit snakk og handling.
Tøvelakta=Blir ikke ferdig med forehavendet.
Tøtta= Jente,Kvinne.
Tørvele=Tilpass-det var til straff.
Tørvhydjen=Om en som ser ting der er kommet fra sin plass og legger dem straks på plass igjen.
Tæges= Når en er ventendes klør det i hand eller nese.
Talka=Tallerkner.
Tedes= Poteter.
Tremeler=Triller med fart.
Tomelumsk= Uklar i tankene.
Tverka=På tvers,brysomt.
Slompen=Snar til å falle.
Skøra=hakk,revne,trang dal i landskapet.
Snøva=nær på å falle.
Stara=Nistirre
Stilfæle=Stille av vesen.
Svang=Sulten.
Svartsjuka= Sjalusi
Surmulåt= Sær,gretten.
Søe= Vatnet hvori en har kokt noe.
Sulla=Går sakte.
Stangvis=Olm.
Snørten= Gretten ,fornærmet.
Slørk= Slurper når en drikker.
Sletter=Kaste,uten hensyn til hvor det blir liggende.

Mange av disse ordene er helt fantastiske og ville vært berikelser for enhver språkform. Det er for eksempel uvurderlig å ha et skreddersydd skjellsord på lager når man møter slurpere eller folk som går inn og ut av dører når det ikke trengs.

Hans, du burde sende disse ordene inn på Nord-Norsk siden på Polarsirkelsonen slik at de kommer med der.

For de som ikke kan lese brevet av 1930 skriver jeg teksten her;

vi får kun håpe det
beste.søstrene her er
meget snille.de liker
morsom snak.og vi
blev snart de beste
kjendte.her er flere
pasienter både fra
Mo og norrana.
Olav johansen Kobforsli
har seng ved siden av
min.han begynner nu
og være oppe.en trivelig
kammerat.Anders
Fagerli(?) ligger i siderum
men vi snakker ver
dag med verandre.han
begynner at være oppe
jeg ved det er trist for
eder heime.men jeg først
når nu inset
forsøk få en kjæk
man til jelp helst Ole
Villen hils ham fra
mig.jeg ligger på sen-
gen og skriver så det blir
mange kroker og di
forstår nok ikke
alt.
.

Takk for den utskriften av brevets innhold.

Legger ut flere bevaringsverdige ord og uttrykk:
Av sint= dyret har opphørt å melke.
Avsvimt= besvimt.
Avtint=Fangsten er tatt fra fangst redskapen.
Alo=Høyrøstet larm fra mennesker og dyr.
Bakfjatt=En som bøyer seg bakover.
Balskalle=En der ikke gir opp,trass i vanskeligheter,Iherdig.
Begge= Øyværing som er fisker.
Beien-Obeien=Vrang,uvillig.
Bekkel =Trette.
Beinest=Rett fram uten bøyninger.
Blispeint=Blid,smilende.
Bongel=Bulket.
Bongelstake= Kranglevoren person.
Braka= Gammelt utslitt klesplagg av skinn.
Breksel= Det gikk ugreit.
Brisk=Stram ,bære hodet høyt.
Brægde= Ansiktfordreielse.
Bræs= Ekstra foregjord for å behage.
Bræsen= En som fordrer ekstra foregjerd.
Brøsnei=Brødskive.
Brætta=Bøyen framme på ski eller mei.
Bælje=olme.
Bæmmel=Drikke ofte og mye.
De hett ikkje atti= Det stemmer aldeles ikke .
De låg å for opp.= Det lå ikke i ro,også om lås der ofte glir opp.
Deller=Vibrerer ,skjelver.

Eg e no egentli ikkje så bættele håsjen på å sett å tolk ranværingsuttrøkk, men en god del av uttrøkkan som du nevn Hans bruk vi når vi sett å bæmmel på bøgdafæst i Utskarpen. Vi tar førr eksempel på oss åinneran og trakk opp dørjæ om vintern. Og når vi e svang et vi tades. :)

Eg noter meg førr øvri at “bættele” ikkje e på lista di. Det e no så atskjelle. (Å atskjelle e heller ikke på lista ser det ut tell.)

Der brukte du uttrykket “håsjen” Kim -Andre .Hva betyr det?

Håsjen betyr vel ivrig så vidt meg e bekjent.

Hvis du ser lengre opp i tråden er det flere tydninger av ordet. Hvis kenneth sin tydning er riktig ville nok din første linje vekke litt oppsikt…

Oi, det ser jo ikke så bra ut nei :) Jeg kan selvfølgelig dobbelsjekke med farmor når jeg drar på ferie til Utskarpen i august, men jeg er ganske sikker på at det betyr ivrig.

Skonkel.

Skonkel Rolf?

Eller,han sjonkel Rolf skonkla meg ?
Skokkel=skvulper ,men å skonkel betyr vel å komme borti en person som holder på med noe?

Ja, det er den betydningen jeg kjenner.

Her er flere ranværingsord du bør bruke;
Despurat=Ustyrlig.
Desputas=Ordveksling, trette
Despytt=Et lite sammenstøt,også en liten ting.
Dikkjen=Glad,lystig og overlegen.
Diltantå=Overmåte glad og lystig.
Drått=Når skyene trekker avsted.
Duvele=I overmål,rikelig
Dølmen= lat.
Dus=Kvile litt.
E du på styr=Er du gal.
Fesja=jentunge.
Flabben=Ansiktmasken.
Fletter=Lystig og tøyset snakk.
Flinner=Hurtig trillende bevegelse.
Flister=Små ting i hurtig bevegelse,F. Eks snøfnugg.
Flia=Pusse sette i stand,Styrke seg med mat og drikke.
Fjamsen=Ubetenksom
Førbala=Forsagt,oppgitt.
.

Ser at det har vært en lang diskusjon om ranværingsdialekten og utvasking av den. Ville bare i den anledning si at det finnes i Rana en barnehage som jobber spesielt med ranværingskulturen og også ranværingsdialekten. Kirkebakken kulturbarnehage legger vekt på å snakke med ungan om ord og uttrykk fra Rana og betydningen av ordene og ungan drar hjem og “lærer” foreldrene f.eks hva ei fæsja er og en kørv o.l.

Ett utmerket tiltak! Jeg lurer på hvordan foreldrene reagerer på å bli “opplært” av unger som så vidt kan snakke? Har barnehagen fått noen tilbakemeldinger på det?

Artig debatt, kom inn litt seint her da. -Men må bare komme med noen ord jeg og flere med meg stadig bruker ( noen ganger bare for “skøy” andre ganger i daglig tale) og som by-unge fra Mo har jeg ganske utvannet dialekt.
Abala = sliten
Nævvel = ta på/ ta borti
Kusele = uhyggelig/skummelt
Kauk = rope
tåpsjur = teit dame
sjura = det kvinnelige kjønnsorgan ( forøvrig nevnt som en kuriositet i forbindelse med språkviter Helene Uris bok: Kroppssråk) Eller i sin egentlige betydning: en skjære
tåpstaur = teit mann
tåpjåle = teit og forfengelig fyr
tåpen = brukes generelt mye om det å være mindre intelligent
hag = flink/dyktig
gletterholka = blankis
stekkel = gå forsiktig feks: ho stekla seg bortætte gletterholkan
punne = under
snøttn = det mannlige kjønnsorgan
baillhonka = pungen
aspækter = utrivelig fyr

Det va no det eg klart å grøvvel ihop på ståanes fot.
Flere ord under beltestedet, men de overlever kanskje lengst i ei dialekt?

Sjekk gjerne ut ordboka og uttrykk i sonen Nord-Norsken:-)

Tåpjåle og stekkel er flotte og nyttige ord som dere gjerne må eksportere ut av distriktet :-)

Jeg bruker to ord ofte som jeg mener er ranværring. Røtlørk og rasstapp. Ikke fine ord men bedre enn mange av dagens “banne” ord.

Ailldajen (= kjempefint!! )Takk for tipset.
Jo røtlørk er et arti ord som regnes for å være ranværingsk så vidt jeg vet (betyr skikkelig lat person for de som stusser på det).
Rasstapp er jeg ikke så sikker på.
Lørk = kubbe (av ved eller annet materiale jeg ikke skal utdype)
Røtn = råtten

Løppa høppa oppijøna løfttrøppa. Og ho vart spenna med strekkalestan, men det vart bære løyle. Han tytje han fækk
gangle juling før han åt opp aill tedesen så sku gå tel sepotet.

Ørsk du fan ittje kom å jølp meg no, så slutt eg å moka sny. Så får du heiller grynne helt åt trappa, åg då må du bære hiv spaen og kosten til Helvete.

Den var bra Rana Helgeland. En vart nesten hensatt til gammeldaga her. Tydelig drag på ranværingsuttrykk der . Har du meir?

Så plutselig kom plogen, det va en FWD, han spruta snyen heillt
oppå trappa tel ho Berta så ytterdøra vart heillt attføke. Ongan laga snyhøla i snyskavlan, og de va ittje ufale. Den eine nabokørven hoilt på å bi innestengt i snyhøla, den va akkurat
attme den dædda i veien som jor at plogen høppa.

De va skirenn i Granhatten føre søndag, åg han N.N. høppa heilt i høla, og datt a høv i neslage. Men han jor seg ikkje nåkka heldevis. Nestemann utfør va han L.L. Han datt aldri, og vainn
nesten aille høppreinna i Rana. Han for himmelhøgt over kulen
og kjæmpefin stil me arman framover. Me ækte Hovde Hikkoriski
va det ingen problem i neslage. Han bruk å træn me å ro ei Kunta
om sommern, og høgg ved om vintern. Skia smor han me fyklakk.

Jeg har moderert bort noen kommentarer her som jeg mener var utenfor tema. Henvisning til navngitte personer i den form det var utlagt er heller ikke passende i et offentlig forum.

Annonse

Nye bilder